Norwegian
Surah Al-Waqi'ah ( The Event ) - Aya count 96
إِذَا وَقَعَتِ ٱلْوَاقِعَةُ ﴿١﴾
Når begivenheten inntreffer,
لَيْسَ لِوَقْعَتِهَا كَاذِبَةٌ ﴿٢﴾
kan det ikke benektes at den inntreffer.
خَافِضَةٌۭ رَّافِعَةٌ ﴿٣﴾
Den fornedrer og opphøyer.
إِذَا رُجَّتِ ٱلْأَرْضُ رَجًّۭا ﴿٤﴾
Når jorden rystes i en veldig skaking,
وَبُسَّتِ ٱلْجِبَالُ بَسًّۭا ﴿٥﴾
når fjellene smuldres til smuler,
فَكَانَتْ هَبَآءًۭ مُّنۢبَثًّۭا ﴿٦﴾
og blir som oppvirvlet støv,
وَكُنتُمْ أَزْوَٰجًۭا ثَلَٰثَةًۭ ﴿٧﴾
da blir dere av tre slag:
فَأَصْحَٰبُ ٱلْمَيْمَنَةِ مَآ أَصْحَٰبُ ٱلْمَيْمَنَةِ ﴿٨﴾
De til høyre, hva med dem til høyre?
وَأَصْحَٰبُ ٱلْمَشْـَٔمَةِ مَآ أَصْحَٰبُ ٱلْمَشْـَٔمَةِ ﴿٩﴾
De til venstre, hva med dem til venstre?
وَٱلسَّٰبِقُونَ ٱلسَّٰبِقُونَ ﴿١٠﴾
Og de som ligger først i løpet? De som ligger først i løpet
أُوْلَٰٓئِكَ ٱلْمُقَرَّبُونَ ﴿١١﴾
– disse er det som kommer i Herrens nærhet,
فِى جَنَّٰتِ ٱلنَّعِيمِ ﴿١٢﴾
ثُلَّةٌۭ مِّنَ ٱلْأَوَّلِينَ ﴿١٣﴾
En stor flokk fra tidligere tider,
وَقَلِيلٌۭ مِّنَ ٱلْءَاخِرِينَ ﴿١٤﴾
عَلَىٰ سُرُرٍۢ مَّوْضُونَةٍۢ ﴿١٥﴾
På pyntede benker hviler de
مُّتَّكِـِٔينَ عَلَيْهَا مُتَقَٰبِلِينَ ﴿١٦﴾
يَطُوفُ عَلَيْهِمْ وِلْدَٰنٌۭ مُّخَلَّدُونَ ﴿١٧﴾
mens evig unge gutter går rundt blant dem
بِأَكْوَابٍۢ وَأَبَارِيقَ وَكَأْسٍۢ مِّن مَّعِينٍۢ ﴿١٨﴾
med skåler og krus og beger med den klareste drikk,
لَّا يُصَدَّعُونَ عَنْهَا وَلَا يُنزِفُونَ ﴿١٩﴾
som man ikke får vondt i hodet eller mister vettet av,
وَفَٰكِهَةٍۢ مِّمَّا يَتَخَيَّرُونَ ﴿٢٠﴾
med slike frukter som de velger seg ut,
وَلَحْمِ طَيْرٍۢ مِّمَّا يَشْتَهُونَ ﴿٢١﴾
og kjøtt og fugl som de ønsker seg.
وَحُورٌ عِينٌۭ ﴿٢٢﴾
Og storøyde kvinner er der,
كَأَمْثَٰلِ ٱللُّؤْلُؤِ ٱلْمَكْنُونِ ﴿٢٣﴾
جَزَآءًۢ بِمَا كَانُواْ يَعْمَلُونَ ﴿٢٤﴾
Som belønning for deres innsats.
لَا يَسْمَعُونَ فِيهَا لَغْوًۭا وَلَا تَأْثِيمًا ﴿٢٥﴾
Der skal de ikke høre tomt snakk, og ingen bebreidelser,
إِلَّا قِيلًۭا سَلَٰمًۭا سَلَٰمًۭا ﴿٢٦﴾
bare ordene: «Fred, fred!»
وَأَصْحَٰبُ ٱلْيَمِينِ مَآ أَصْحَٰبُ ٱلْيَمِينِ ﴿٢٧﴾
Og de til høyre, hva med dem til høyre?
فِى سِدْرٍۢ مَّخْضُودٍۢ ﴿٢٨﴾
Blant tornefrie lotustrær
وَطَلْحٍۢ مَّنضُودٍۢ ﴿٢٩﴾
وَظِلٍّۢ مَّمْدُودٍۢ ﴿٣٠﴾
وَمَآءٍۢ مَّسْكُوبٍۢ ﴿٣١﴾
وَفَٰكِهَةٍۢ كَثِيرَةٍۢ ﴿٣٢﴾
لَّا مَقْطُوعَةٍۢ وَلَا مَمْنُوعَةٍۢ ﴿٣٣﴾
alltid for hånden og fri til å ta av,
وَفُرُشٍۢ مَّرْفُوعَةٍ ﴿٣٤﴾
إِنَّآ أَنشَأْنَٰهُنَّ إِنشَآءًۭ ﴿٣٥﴾
Fullkomne har Vi skapt dem, paradisets kvinner,
فَجَعَلْنَٰهُنَّ أَبْكَارًا ﴿٣٦﴾
عُرُبًا أَتْرَابًۭا ﴿٣٧﴾
ømme og kjærlige, jevngamle
لِّأَصْحَٰبِ ٱلْيَمِينِ ﴿٣٨﴾
ثُلَّةٌۭ مِّنَ ٱلْأَوَّلِينَ ﴿٣٩﴾
– en stor flokk fra tidligere tider,
وَثُلَّةٌۭ مِّنَ ٱلْءَاخِرِينَ ﴿٤٠﴾
og en stor flokk fra de senere.
وَأَصْحَٰبُ ٱلشِّمَالِ مَآ أَصْحَٰبُ ٱلشِّمَالِ ﴿٤١﴾
Og de til venstre, hva med dem til venstre?
فِى سَمُومٍۢ وَحَمِيمٍۢ ﴿٤٢﴾
I het, kvelende vind og skåldende vann,
وَظِلٍّۢ مِّن يَحْمُومٍۢ ﴿٤٣﴾
i skygge av kullsvart røyk,
لَّا بَارِدٍۢ وَلَا كَرِيمٍ ﴿٤٤﴾
som ikke svaler, og ikke er til behag.
إِنَّهُمْ كَانُواْ قَبْلَ ذَٰلِكَ مُتْرَفِينَ ﴿٤٥﴾
Tidligere levde de et liv i vellevnet,
وَكَانُواْ يُصِرُّونَ عَلَى ٱلْحِنثِ ٱلْعَظِيمِ ﴿٤٦﴾
og turet frem i stor synd,
وَكَانُواْ يَقُولُونَ أَئِذَا مِتْنَا وَكُنَّا تُرَابًۭا وَعِظَٰمًا أَءِنَّا لَمَبْعُوثُونَ ﴿٤٧﴾
og pleide å si: «Når vi er døde og blitt til støv og tørre ben, skal vi da oppstå?
أَوَءَابَآؤُنَا ٱلْأَوَّلُونَ ﴿٤٨﴾
قُلْ إِنَّ ٱلْأَوَّلِينَ وَٱلْءَاخِرِينَ ﴿٤٩﴾
Si: «Både de første og de siste,
لَمَجْمُوعُونَ إِلَىٰ مِيقَٰتِ يَوْمٍۢ مَّعْلُومٍۢ ﴿٥٠﴾
alle vil bli samlet, til fastsatt tid en bestemt dag.»
ثُمَّ إِنَّكُمْ أَيُّهَا ٱلضَّآلُّونَ ٱلْمُكَذِّبُونَ ﴿٥١﴾
Da vil dere som farer vill og holder sannhet for løgn,
لَءَاكِلُونَ مِن شَجَرٍۢ مِّن زَقُّومٍۢ ﴿٥٢﴾
få spise av Zaqqum-treet.
فَمَالِـُٔونَ مِنْهَا ٱلْبُطُونَ ﴿٥٣﴾
فَشَٰرِبُونَ عَلَيْهِ مِنَ ٱلْحَمِيمِ ﴿٥٤﴾
og drikke kokende vann ved siden av.
فَشَٰرِبُونَ شُرْبَ ٱلْهِيمِ ﴿٥٥﴾
Og dere vil drikke som uttørstede kameler.
هَٰذَا نُزُلُهُمْ يَوْمَ ٱلدِّينِ ﴿٥٦﴾
Dette er deres velkomsthilsen på dommens dag!
نَحْنُ خَلَقْنَٰكُمْ فَلَوْلَا تُصَدِّقُونَ ﴿٥٧﴾
Det er Vi som har skapt dere! Hvorfor anser dere ikke dette for sant?
أَفَرَءَيْتُم مَّا تُمْنُونَ ﴿٥٨﴾
Hva med sæddråpene som dere avgir!
ءَأَنتُمْ تَخْلُقُونَهُۥٓ أَمْ نَحْنُ ٱلْخَٰلِقُونَ ﴿٥٩﴾
Har dere skapt dem? Eller er Vi skaperen?
نَحْنُ قَدَّرْنَا بَيْنَكُمُ ٱلْمَوْتَ وَمَا نَحْنُ بِمَسْبُوقِينَ ﴿٦٠﴾
Vi har fastsatt døden for dere, ingen kan foregripe Oss,
عَلَىٰٓ أَن نُّبَدِّلَ أَمْثَٰلَكُمْ وَنُنشِئَكُمْ فِى مَا لَا تَعْلَمُونَ ﴿٦١﴾
for å skifte dere ut med deres like og la dere oppstå i en skikkelse dere ikke kjenner.
وَلَقَدْ عَلِمْتُمُ ٱلنَّشْأَةَ ٱلْأُولَىٰ فَلَوْلَا تَذَكَّرُونَ ﴿٦٢﴾
Dere er kjent med den første oppståen (fødsel). Hvorfor tenker dere ikke etter?
أَفَرَءَيْتُم مَّا تَحْرُثُونَ ﴿٦٣﴾
Har dere tenkt over jorden dere dyrker?
ءَأَنتُمْ تَزْرَعُونَهُۥٓ أَمْ نَحْنُ ٱلزَّٰرِعُونَ ﴿٦٤﴾
Er det dere som står bak utsæden, eller er det Vi som sår?
لَوْ نَشَآءُ لَجَعَلْنَٰهُ حُطَٰمًۭا فَظَلْتُمْ تَفَكَّهُونَ ﴿٦٥﴾
Om Vi ville, kunne Vi gjøre den til en unyttig vekst, og dere ville utbryte:
إِنَّا لَمُغْرَمُونَ ﴿٦٦﴾
بَلْ نَحْنُ مَحْرُومُونَ ﴿٦٧﴾
أَفَرَءَيْتُمُ ٱلْمَآءَ ٱلَّذِى تَشْرَبُونَ ﴿٦٨﴾
Har dere tenkt over vannet som dere drikker?
ءَأَنتُمْ أَنزَلْتُمُوهُ مِنَ ٱلْمُزْنِ أَمْ نَحْنُ ٱلْمُنزِلُونَ ﴿٦٩﴾
Er det dere som sender det ned fra skyene? Eller er det Vi som sender det?
لَوْ نَشَآءُ جَعَلْنَٰهُ أُجَاجًۭا فَلَوْلَا تَشْكُرُونَ ﴿٧٠﴾
Om Vi ville, kunne Vi gjøre det udrikkelig! Hvorfor er dere da ikke takknemlige?
أَفَرَءَيْتُمُ ٱلنَّارَ ٱلَّتِى تُورُونَ ﴿٧١﴾
Har dere tenkt over ilden, som dere tenner?
ءَأَنتُمْ أَنشَأْتُمْ شَجَرَتَهَآ أَمْ نَحْنُ ٱلْمُنشِـُٔونَ ﴿٧٢﴾
Har dere frembrakt dens brensel? Eller Vi?
نَحْنُ جَعَلْنَٰهَا تَذْكِرَةًۭ وَمَتَٰعًۭا لِّلْمُقْوِينَ ﴿٧٣﴾
Det er Vi som har gjort dette, som en påminnelse, og til nytte for dem som er i ørkenen.
فَسَبِّحْ بِٱسْمِ رَبِّكَ ٱلْعَظِيمِ ﴿٧٤﴾
Så pris din Herre den Veldiges navn.
۞ فَلَآ أُقْسِمُ بِمَوَٰقِعِ ٱلنُّجُومِ ﴿٧٥﴾
Nei, jeg sverger ved stjernenes nedgang,
وَإِنَّهُۥ لَقَسَمٌۭ لَّوْ تَعْلَمُونَ عَظِيمٌ ﴿٧٦﴾
og dette er en stor ed, om dere bare hadde visst.
إِنَّهُۥ لَقُرْءَانٌۭ كَرِيمٌۭ ﴿٧٧﴾
Dette er en kostelig Koran
فِى كِتَٰبٍۢ مَّكْنُونٍۢ ﴿٧٨﴾
som finnes i en vel forvart Bok!
لَّا يَمَسُّهُۥٓ إِلَّا ٱلْمُطَهَّرُونَ ﴿٧٩﴾
Bare de rene får røre den!
تَنزِيلٌۭ مِّن رَّبِّ ٱلْعَٰلَمِينَ ﴿٨٠﴾
En åpenbaring fra all verdens Herre!
أَفَبِهَٰذَا ٱلْحَدِيثِ أَنتُم مُّدْهِنُونَ ﴿٨١﴾
Skulle dere da forsmå denne forkynnelse?
وَتَجْعَلُونَ رِزْقَكُمْ أَنَّكُمْ تُكَذِّبُونَ ﴿٨٢﴾
Og gjøre det til en livssak å erklære den for løgn?
فَلَوْلَآ إِذَا بَلَغَتِ ٱلْحُلْقُومَ ﴿٨٣﴾
Når den døende har sjelen oppe i halsen,
وَأَنتُمْ حِينَئِذٍۢ تَنظُرُونَ ﴿٨٤﴾
mens dere står og ser på,
وَنَحْنُ أَقْرَبُ إِلَيْهِ مِنكُمْ وَلَٰكِن لَّا تُبْصِرُونَ ﴿٨٥﴾
men Vi er ham nærmere enn dere, uten at dere ser det,
فَلَوْلَآ إِن كُنتُمْ غَيْرَ مَدِينِينَ ﴿٨٦﴾
så, hvis dere ikke var Oss underlagt,
تَرْجِعُونَهَآ إِن كُنتُمْ صَٰدِقِينَ ﴿٨٧﴾
hvorfor bringer dere da ikke hans sjel tilbake, om dere snakker sant?
فَأَمَّآ إِن كَانَ مِنَ ٱلْمُقَرَّبِينَ ﴿٨٨﴾
Hvis han er av dem som får komme i Herrens nærhet,
فَرَوْحٌۭ وَرَيْحَانٌۭ وَجَنَّتُ نَعِيمٍۢ ﴿٨٩﴾
en aromatisk luftning, hvile, og lykksalighetens have.
وَأَمَّآ إِن كَانَ مِنْ أَصْحَٰبِ ٱلْيَمِينِ ﴿٩٠﴾
فَسَلَٰمٌۭ لَّكَ مِنْ أَصْحَٰبِ ٱلْيَمِينِ ﴿٩١﴾
– «Fred være med deg, som er av høyre hånds flokk!»
وَأَمَّآ إِن كَانَ مِنَ ٱلْمُكَذِّبِينَ ٱلضَّآلِّينَ ﴿٩٢﴾
Men er han av dem som holdt sannhet for løgn, og fór vill,
فَنُزُلٌۭ مِّنْ حَمِيمٍۢ ﴿٩٣﴾
– en velkomsthilsen av kokende vann,
وَتَصْلِيَةُ جَحِيمٍ ﴿٩٤﴾
إِنَّ هَٰذَا لَهُوَ حَقُّ ٱلْيَقِينِ ﴿٩٥﴾
Dette er den visse sannhet!
فَسَبِّحْ بِٱسْمِ رَبِّكَ ٱلْعَظِيمِ ﴿٩٦﴾
Så pris din Herre den Veldiges navn!
